INTERVJU: Andrea Gamst

_____________________________________
Beskriv kunsten din med tre ord? 
Lidenskapelig, nostalgisk, håndverk.

Kan du fortelle litt mer om arbeidene på Nordic Art Issue?
Det er bilder plukket fra en serie tatt i Portugal med analogt mellomformat kamera, fremkalt i mørkerom. Jeg elsker lyset i gamle analoge bilder og det er ofte dette og det brede spekteret av gråtoner sammen med nye mønster jeg forsøker gjenskape i mine egne fotografier. Serien er et dokumenterende prosjekt, en feiring av et sted enda uberørt av tiden, alle tatt i den lille landsbyen Comporta. 
Noen av verkene har mønster av blomster. Etter flere måneder langs Europas lengste strand, i et landskap som ligner mer på Sahara enn noe annet, begynte min oppfattelse av liv på bakken å endre seg. Så jeg begynte samle og presse blomster, som en annen gammel tante ville ha gjort. Kanskje for å feire de små gavene marken hadde gitt meg, eller kanskje fordi jeg gikk tom for bøker å lese. Dette er de samme vekstene som er brukt som filter i prosjekteringene av negativene på fotopapir. 
Alle bildene jeg tar er analoge, og måten jeg jobber med bilder på har rot fra hva jeg finner på i fotolaben. 

Fortell om prosessen når du skaper verkene dine. Hvordan konseptualisere og utvikler du motivene? 
Se over.
  
Hva inspirerer deg?
Motgang, lang bearbeiding og prisen i enden av regnbuen. 
 
Hva liker du best med arbeidet ditt? Og minst?  
Jeg elsker håndverket, resten er veldig naturlig for meg, jeg elsker å ta bilder når stemningen er akkurat helt riktig. Da vil jeg bare fange de frie følelsene på masse, masse film. Håndverket er samtidig en utfordring jeg ikke alltid blir like klok på, og jeg liker at ting ikke alltid skal være så lett. Nå har jeg i sommer funnet tilbake til mørkerommet etter flere år med digital skanning, og det er kjempegøy. Lukten av fix er helt fantastisk ekkel og deilig på en og samme gang. 
 
Hva synes du er det viktigste spørsmålet kunst adresserer i dag? Hva adresserer du?
Jeg setter stor pris på personlige historier, personlige utrykk. Det er fascinerende hvordan en person kan oppfatte et motiv så ulikt fra en annen. Slik virker kunst som et dypp i enkeltpersonens sinn! Selv har jeg endret mitt utrykk hundre ganger, til overraskelse for både meg selv og de som har fulgt meg, gjennom skolegang og profesjonelt. Samtidig er det viktigste jeg ser innen kunst, når noen klarer å gjøre et sterkt nok inntrykk, at de endrer måten vi opfatter vår egen virkelighet på.

 

Sett bort fra ditt eget medium, hva slags kunst liker du selv?
Jeg elsker den glam-anarkistisk fotografiske kunstformen. Den hvor alle er nakne, dekket med glitter på et nachspiel. Det er noe med følelsen av det ekte som er så frigjørende. Trolig henger dette igjen fra mine fotografiske helter fra tidlig i 20-årene, Larry Clark og Jurgen Teller. Samtidig må jeg nok også nevne at musikk trolig er kunstformen som gjør sterkest intrykk på meg.
 
Hva vil du at betrakteren skal sitte igjen med etter å ha sett arbeidene dine?
Forhåpentligvis en behagelig følelse. 
 
Hva ville vært i din ideelle kunstsamling? Sett bort fra pris, er det et spesielt verk du ville hatt?
Hele samlingen med 70-talls psykedelisk, glinsende tøy fra Moki Cherry. 

 

_____________________________________

 

Se fotokunst fra Andrea her