INTERVJU: Atle Østrem

Det heter Oxy and the Moron, en tittel som spiller på begrepet Oxymoron.

I følge norsk wikipedia er oxymoron "en språkfigur innenfor retorikk og stilistikk som kombinerer to kontraster. Når to motstående ideer settes sammen, sjokkerer de ved sin nærhet til hverandre, nærmest paradoksalt og selvmotsigende"

Trykket vil selges i en tidsbegrenset periode på kun 72 timer, etter 72 timer stenges opplaget.

Bedre og bedre.

Det er mange forskjellige ting som inspirerer meg. Mennesker, kunst, musikk, film, reise osv. Men mest av alt kanskje livet, og spesielt motgang man i perioder møter. Det inspirerer meg til å jobbe ekstra hardt for å komme dit jeg vil.

Jeg er ekstremt B menneske, så spørsmålet burde egentlig vært hvordan en NATT ser ut for meg.

Jeg pleier å dele opp arbeidsdagen min i flere økter. Den første blir den administrative hvor jeg leser/svarer på mailer, sjekker sosiale media, fakturerer, tar evt. møter og ærender. Hvis jeg får tid tar jeg ofte dagens første maleøkt også før samboeren min kommer hjem fra sin jobb. Så blir det som regel noen timers pause før jeg igjen tar til med maling om kvelden/natten. Jeg vil anslå at jeg jobber 10+timer, 7 dager i uka, stort sett hele året. Det rare med det er at det ikke føles som en jobb, men mer som en livsstil. I og med at jeg jobber hjemmefra kan jeg kombinere det å male med å se (eller lytte) på film, høre podcaster, musikk osv. som nevnt ovenfor inspirerer.

Det er veldig lett å si friheten, (som jeg ser mange andre kunstnere svarer på det spørsmålet), men det er en halvsannhet. Man er fri til å styre sin egen hverdag til en viss grad, og fri til å reise uten å måtte avklare med noen arbeidsgiver osv. Men om du skal leve som kunstner og av kunstsalg kan du ikke ta deg for mye fri heller, for da er du straks fri for penger.

Jeg sier derfor at fleksibiliteten er best. At jeg kan disponere tiden min som jeg selv vil, at ingen forteller meg hva jeg kan og ikke kan gjøre, samt det at jeg kan ta med meg jobben min stort sett hvor enn jeg er i verden.Jeg liker også at jeg kan skape noe som et annet menneske et helt annet sted i verden kan se og relatere til. Det er det fineste med kunst.

Noe jeg misliker er at det til tider kan være ensomt. Jeg jobber stort sett alene og savner av og til å ha en "vanlig" jobb å gå til, med kollegaer og faste rutiner.

Det varierer litt. Noen ganger har jeg en veldig klar plan om hvordan bildet skal bli. Andre ganger leker jeg og eksperimenterer mer. Jeg vil si at prosessen er relativt spontan. Jeg tegner aldri skisser til malerier. Jeg bruker ikke å rette opp i evt "feil", men heller bruke den feilen som et påskudd til å ta maleriet i en litt annen retning enn først planlagt. På den måten kan man si at stien blir litt til mens man går, selv om jeg har en overordnet idé om hvor motivet skal ende opp.

Målet mitt er å nå ut til så mange folk som mulig, kunne leve komfortabelt av kunsten min og sette igjen et fotspor på verden.

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, og det finnes sikkert like mange svar på det som det finnes kunstnere. Selv er jeg opptatt av tema som identitet, mellommenneskelige relasjoner og miljø for å nevne noe, og da følgelig: hvem er vi som mennesker, hvordan fungerer vi sammen og hvordan behandler vi jorden/naturen osv.

Hvis jeg ikke skulle vært grådig ville jeg gått for den amerikanske kunstneren Bäst sitt bilde Ragga.  Dersom jeg skulle vært grådig hadde jeg gått for det Basquiat maleriet som ble solgt for 110 millioner dollar for kort tid siden. Så kunne jeg solgt det og kjøpt alle verkene til Bäst å levd resten av livet i sus og dus etterpå.

_____________________________