Intervju: Anna Vaagland
Vi tok en liten med Anna Vaagland, om kunsten arbeidet som art director og hennes viktigste kilder til inspirasjon. Anna har lang fartstid som fotograf og arbeider i det daglige som Senior Art Director i kommunikasjonsbyrået Y. Story.
Beskriv arbeidene dine med tre ord?
Nysgjerrige, åpne og utforskende.
Fortell om deg selv om hvordan du ble kunstner?
Å bli kunstner har aldri vært et bevisst valg, men kanskje mer en konsekvens av tilfeldigheter og beslutninger hittil i livet – i en kombinasjon med rastløsheten etter å skape noe. Det er godt mulig at jeg hadde vært sosiolog i dag om ikke en reklame fra Bilder Nordic School of Photography havnet i innboksen min for 11 år siden. På det tidspunktet studerte jeg på Blindern og syntes det var spennende, men tanken på en mer praktisk hverdag var veldig fristende. Jeg bestemte meg for å hoppe av og heller begynne å studere fotografi.
Mye av mitt tidligere arbeid er jo helt tydelig inspirert av sosiologien, jeg syntes og synes fortsatt det er veldig interessent å møte nye mennesker og bli kjent med dem i deres miljøer. De fleste bilder jeg tar preges nok av en viss form for dokumentasjon.
Hva inspirerer deg?
Det som inspirerer meg mest om dagen er rett og slett vennene mine og de rundt meg. Jeg er så heldig å være omringet av utrolig dyktige folk; designere, regissører, poeter, forfattere, interiørarkitekter, fotografer og musikere. De inspirerer og pusher meg til å ville fortsette å skape. Jeg har en god venn som bruker mye tid på å bestige fjell og erobre nye terreng, det synes jeg også er veldig inspirerende. Jeg prøver kanskje å erobre nye terreng og miljøer gjennom fotografiet.
Fortell om prosessen din når du jobber med nye bilder? Hvordan konseptualiserer og utvikler du arbeidene?
De fleste bildene jeg tar er i sammenheng med reiser. Når jeg ser eller opplever omgivelser, samfunn eller natur for første gang trigger det noe i meg. I den forstand er mange av seriene ikke planlagt, det er motiver jeg møter på veien for så å bearbeide og sette de i kontekst etterpå.
Når det er sagt liker jeg også å planlegge og skape univers, senest i ett samarbeid med Mold Atelier når jeg skulle fotografere artisten Emilie Nicholas.
Hvordan ser arbeidsdagene dine ut?
Arbeidsdagene som Art Director er svært allsidig. Den består ofte av noen form for idé- og konseptutvikling, design, masse møter, være ute på opptak, jobbe med manus, lage presentasjoner, lage moodboard, undervise og/eller lære meg ting jeg ikke kan.
Jeg arbeider ofte med sideprosjekter etter jobb, om det er frilansoppdrag, egne prosjekt eller med Doyennes, så hverdagen kan være litt hektisk til tider.
Hvordan spiller kunsten inn på det andre arbeidet du gjør og andre veien?
Jeg tenker på det som to forskjellige univers; det ene universet handler mye om å innfri andres ønsker og behov, det andre består av mer frihet, mindre krav, retningslinjer og forventninger annet enn fra meg selv.
Jeg tror ikke bildene mine spiller så stor rolle inn på Doyennes, men interessen min for fotografi smitter nok over en god del. Doyennes er jo fortsatt et work in progress prosjekt, og jeg håper det kan bli større og bedre underveis.
Hva liker du best med arbeidet ditt og minst?
Det jeg liker best og verst er vel kombinasjonen av at det enten går veldig fort, at jeg ferdiggjør litt på instinkt og angrer etterpå når jeg ser ting jeg gjerne vil oppdatere med bildet eller serien. Det som har en tendens til å skje når jeg bruker lengre tid er at jeg henger meg såpass opp i detaljer at jeg gjør meg selv lei. Plutselig publiserer jeg ikke bildene før flere måneder eller år etterpå når jeg kan se på de igjen med friske øyne.
Hvilke spørsmål adresserer du gjennom kunsten?
Ofte belyser jeg ikke en bestemt tematikk gjennom fotografiet bevisst, det er nok mer et resultat av hva jeg er interessert i som menneske. Jeg er opptatt av miljø og avtrykk, dermed tar jeg mye fotografi i natur. Jeg er også opptatt av mennesker som er litt utenfor A4 livet, derfor liker jeg å dokumentere/fotografere de møtene.
I sommer f.eks. reiste jeg gjennom USA, fra Arizona til California. I Nevada bodde vi i en by som heter Ely med kun 3 968 innbyggere. De skulle ha rodeo og vi bestemte oss for å dra. Ikke lenge etter at showet startet måtte jeg forlate tribunen. Jeg klarte ikke se på måten de behandlet dyrene. Det endte med at jeg tuslet rundt på området og ble veldig interessert i menneskene som var der og kulturen de var en del av. Jeg hadde visse fordommer når jeg begynte å fotografere, men de ble raskt brutt. Alle var så utrolig hyggelige og imøtekommende. Det føltes til en viss grad ambivalent å fotografere dem, jeg var trist for at de anså rodeo som underholdning samtidig som hele området var fylt av kjærlighet, latter og vennskap.
Hva ønsker du å oppnå med kunsten? (eventuelt et prosjekt du gjerne vil jobbe med)
Fortelle en historie og vise noe vakkert.
Hva ville vært i din ideelle kunstsamling? Sett bort fra pris, er det et spesielt verk du ville hatt?
Det er mye kunst jeg gjerne skulle ha hatt, om jeg hadde hatt muligheten tror jeg at jeg i hvert fall ville kjøpt et verk fra alle kunstnere som har hatt en stor innvirkning på meg i løpet av livet. Jeg skulle gjerne hatt et av portrettene Robert Mapplethorpe tok av Patti Smith grunnet min fascinasjon for deres historie. Og et av fotografiene tatt av Jakob Holdt ettersom han lærte meg at teknikk er ikke alt. Gregory Crewdson og Andreas Gursky skulle jeg også veldig gjerne hatt et verk av.
Det går mye i fotografi, selv om jeg er veldig glad i abstrakte malerier og tegninger også. Har blant annet veldig lyst på noen av verkene fra Caroline Walls eller Christiane Spangsberg.
Se mer av de vakre fotoene til Anna Vaagland her