INTERVJU : katrine Rørbakken Lund

Katrine Rørbakken Lund er utdannet med en BFA i tekstilkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har i tillegg utdanning fra Arkitekthøgskolen i Oslo og Strykejernet Kunstskole. Arbeidet hennes starter med innsamling av materialer – brukte tekstiler, bilder, bokutklipp, tekster og inntrykk – og fortsetter med å dekonstruere og sette det sammen igjen for å danne mer eller mindre meningsbærende konstellasjoner. 

 Kan du beskrive arbeidene dine med tre ord? 

Det er vanskelig!

 Kan du fortelle litt om deg selv, eller hvordan du endte opp med å bli kunstner?

Jeg har alltid vært interessert i kunst, hatt en stor glede over å skape og er estetisk orientert. Fra tidlig av var jeg inspirert av min mormor, som er tekstilkunstner, og har mange minner av gode kunstopplevelser i barndommen. Jeg er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Strykejernet Kunstskole og Kunsthøgskolen i Oslo, hvor jeg har en bachelor i medium- og materialbasert kunst fra fagområde for tekstil. I tillegg er jeg i ferd med å utdanne meg til kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo. Jeg elsker å lære og utvide kunnskapen min. Jeg har også arbeidet i mange år som tatovør, og ser at jeg stadig har vært tiltrukket av outsiderkultur, utenforskap og annerledeshet, som er ett aspekt av å arbeide med kunst. Jeg setter veldig pris på det relasjonelle menneskelige aspektet, hvor man kan relatere til et annet menneske gjennom felles forståelse av følelser. Jeg tror det er noe av det som skaper god kunst - når man kan formidle en subjektiv følelse på en gjenkjennelig måte, og skape en mellommenneskelig forbindelse. Når vi ser at vi deler alle disse følelsene med andre, kan det gjøre at vi føler oss mindre alene i verden.

 Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

 Jeg arbeider så effektivt jeg kan mellom klokken 9 og 15. Jeg har en sønn på snart to år, og resten av dagene bruker jeg på å være så tilstede i øyeblikket som jeg kan. Ofte starter jeg dagen med å skrive ned tanker og konkretisere sinnsstemningen min, og skrive ned eventuelle ideer jeg har hatt siden sist. Deretter lager jeg en plan for dagen. Som regel deler jeg dagene i to økter, hvor jeg varierer mellom å arbeide med studier, kunst, administrative oppgaver og nettbutikk. Jeg prøver også å ta en helgedag i uka, hvor jeg gjør så lite produktivt som mulig. De som har små barn vet nemlig at helg ikke lenger er helg som det var før i tiden.

Hva liker du best med arbeidet ditt? Og minst?

 Jeg er lite glad i forberedelser som å spenne opp og grunne lerret, men det gjør jeg heller ikke så ofte, fordi jeg prøver å gjøre så lite som mulig av det jeg liker dårlig. Det beste er å havne i flyt, å lage noe med hendene eller skrive, og føle seg frakoblet fra tid og rom i det øyeblikket. Jeg liker godt det jeg kaller kontrollert variasjon, og det er noe av det beste med å arbeide med kunst - at jeg kan variere i det uendelige innenfor rammer jeg lager for meg selv. 

 Hva inspirerer deg?

 Her er det mye å velge i. Jeg elsker å studere kunsthistorie og fordype meg i kunstopplevelser fra andre tider og steder. Outsiderkultur, opprør, revolusjon og kvinnekamp er også stadig en stor inspirasjon. Og så elsker jeg loppemarkeder, bruktbutikker og loft og kjellere hos eldre slektninger, hvor man kan finne inspirerende og unike skatter. Jeg bruker andrehånds materialer i kunsten, og til å lage nye ting, eller selge videre i vintagebutikken.

INEVITABILITY - 1.200,-

 Hvilke kunstnere blir du inspirert av?

 Kunstnere som har en råhet, men gjerne også en viss humoristisk edge i sin formidling av følelser har en spesiell tiltrekning på meg. Julie Ebbing, Elisabeth Haarr, Audun Alvestad, Elise Storsveen og David Shrigley er noen samtidige jeg kan nevne. En stor plass i kunsthjertet finnes også for Cy Twombly, Kazimir Malevich, og ikke minst Edvard Munch.

 

Fortell om prosessene din når du jobber med nye bilder, om hvordan du konseptualiserer og utvikler bildene?  

 Både i arbeid med tekstil, tegning og collage starter jeg med samling av materiale som har noe ved seg, en gnist eller noe spesielt eller som fanger interessen. Jeg tar vare på bøker, utklipp, tekster, bilder og tekstiler og lagrer det. Ofte kan da ideen til et bilde eller prosjekt komme fra å se gjennom noe av det jeg har samlet og oppdage kombinasjoner og møter mellom materialet som er spennende. Jeg skriver også mye, og bruker tekstene som utgangspunkt, enten som titler, eller startpunkt for å lage bilder.

 Hva er drømme-prosjektet ditt? 

 Min største drøm er å ikke måtte definere ett tydelig mål, da blir det så kjedelig, for da vet man jo hvor man skal!

 MONUMENT  - 1.200,-

Relatert til kunstkarrieren, hva er målet ditt?

 For å sitere Elisabeth Haarr: Retten til et arbeid, tjene penger og ikke minst kunne utnytte de talentene en måtte ha.

 Hva er det viktigste spørsmålet kunst adresserer i dag? Hvilke spørsmål adresserer du?

 Jeg mener det viktigste spørsmålet i dag punktum er klimakrisen, fordi det er et grunnleggende etisk ansvar for alle levende og ikke-levende ting som legger grunnlaget for hele vår overlevelse som art. Det er stort og skremmende å ta inn over seg syns jeg, men absolutt det viktigste kunst kan adressere. Jeg har miljø- og klimaspørsmål som et bakteppe for alt jeg gjør, men det kommer ikke nødvendigvis så direkte til uttrykk. Det kan manifestere seg i hvordan jeg samler materialer - at jeg ofte velger å bruke materialer som allerede er produsert, som brukte tekstiler og utklipp fra brukte bøker - eller i det tematiske, som mitt siste prosjekt som handlet om å gå i en slags dialog med havet og prøve å tyde noen svar på mine ganske åpne eksistensielle spørsmål.

Hva ville vært i din ideelle kunstsamling? Sett bort fra pris, er det et spesielt verk du ville hatt?

 Hvis jeg kunne eid Edvard Munchs Selvportrett med sigarett (1895) og Elisabeth Haarrs Frustrasjonsteppe (1982) ville jeg vært svært tilfreds.

 Hva vil du at betrakteren skal sitte igjen med etter å ha sett arbeidene dine?

 Siden mine arbeider er visuelle bearbeidelser og forsøk på konkretisering av mine egne inntrykk og følelser, så ønsker jeg at betrakteren skal få en følelse av emosjonell forbindelse. Jeg vil at andre skal se noe de gjenkjenner i seg selv, og i prosessen føle seg mindre alene i verden. (Og kanskje bli litt radikalisert)

 

Se flere arbeider fra Katrine her