I Studio med Martine Eid

Denne uken satte vi oss ned med Martine Eid for å prate om arbeidene hennes som lanseres på OsloNowhere denne uken. Her deler hun blant annet sitt syn på hvor kjønnet språk, normer og popkultur er. I fokus er kvinnen som objekt og subjekt.  Gjennom kunsten leker hun med gjengivelse av kropp og vinkler for å diskutere hva som regnes som kjønnsbestemmende, seksuelt attraktivt og om det igjen kan forandre hva som anses som publikumsverdig.  

 

FORTELL OM PROSESSEN DIN NÅR DU JOBBER MED NYE BILDER, INSPIRASJON OG HVORDAN DU UTVIKLER ARBEIDENE 

Jeg er mest produktiv etter en periode isolasjon, eller pause fra påvirkning. Da opplever jeg det lettere å skille mellom hva som er naturlig og hva som oppleves naturlig. Eksempelvis reagerer jeg på samtaler jeg overhører eller er en del av, hva som legges ut og søkes bekfreftelse på, hva man føler er trygt å "bekrefte" hos andre. Hvordan man velger å ordlegge seg. Semantikk. Hvor kjønnet alt dette er, sånn generelt sett - og hvor blinde vi er på påvirkningene vi hele tiden oppsøker og lar forme oss. 

Jeg arbeider som regel tekstbasert, for så at det får ta form også på andre måter underveis.

 

HVA LIKER DU BEST MED ARBEIDET DITT, OG MINST

Jeg opplever ofte at det jeg liker best og det jeg liker minst med eget arbeid ofte er de samme. 

Friheten og aleneheten. Du har jo fort både genierklært deg selv og hatt eksistensiell krise på en og samme dag. 

 

HVA TENKER DU RUNDT DET Å VÆRE KVINNE IDAG OG HVORDAN PÅVIRKER DET KUNSTEN DIN

Den salgbare idéen om kvinnen er ganske adskilt fra hvordan jeg lever mitt liv, men det må dessverre legges til at er noe jeg jobber aktivt for. 

Dagens popkultur har, i samspill med oss og kapitalisme, utviklet en kvinneversjon som er så ekstremt stereotypisk at det nå oppleves helt infantilt å være en del av det. Altså, det er selvfølgelig helt naturlig å ha idealer, men det er også viktig å huske at fortidens idealer eksempelvis var statuer du så noen minutter idet du passerte de flotteste byggene. I dag derimot har vi så uendelig mange kanaler vi får servert påvirkning fra at mange av oss ikke engang ser effekten. Vi reagerer først når vi får noe som ikke samsvarer med idealet, og da reageres det med vemmelse.

Selve kroppen er derfor fascinerende fordi vi har så mange meninger PÅ den, så mange måter å vurdere menneskets verdi og muligheter gjennom hvordan kroppen passer inn i gjeldende mal. Og hvor vilt blinde vi er på hvor samtidsbestemte disse kriteriene er. 

Personlig synes jeg ikke at skjønnhet nødvendigvis har noe med sex å gjøre, men i vårt visuelle samfunn er de to blitt så sammenpresset at de fremstår synonyme. Og da må jeg poengtere at det er forskjell på seksualitet og seksualisering, for førstnevnte kan være rå, vakker, ekkel og deilig samtidig. 

Sistnevnte er fratatt eget liv og da også muligheten for å være vakker, fordi det er skapt som produkt. Brukervennlighet over selvfølelse. Og den er jo klassisk kjip da.

Oppsummert tenker jeg personlig at det er viktig å sette spørsmålstegn rundt disse samtidssannhetene vi bare aksepterer som absolutte, når de egentlig er grise-konstruerte. Så mange av arbeidene mine jobber med det å stille spørsmålstegn rundt hva vi anser som publikumsverdig og hvorfor.

 

HVA ER VAKKERT FOR DEG

Ro. Visuell og mental ro gjør opplevelsen vakker.

Nå etter så mange år med finn-feil-brillene på, så er det jeg opplever som vakrest fjell og hav. Med unntak av Bergans-influencernes arbeid, så er det vel også natur som i størst grad har sluppet unna kapitaliseringen sånn billedlig og da også forventningsmessig.

 

HVILKE SPØRSMÅL ADRESSERER DU GJENNOM KUNSTEN

Arbeidene mine handler det mye om å se meg selv gjennom det jeg opplever som min samtids øyne,- og med det utfordre de satte standardene for skjønnhet og portrettering generelt.